Forberedelse, forsøk og fullbyrdelse ved lovbrudd som omfatter sammensatt straffbar virksomhet

Nøkkelord: Forberedelse; forsøk; fullbyrdet lovbrudd; sammensatt lovbrudd; fortsatt lovbrudd; vedvarende lovbrudd; utførelseshandling.

1. Fullbyrdelsestidspunktet bestemmes av gjerningsvilkårene

Ved sammensatt straffbar virksomhet er det sentrale spørsmålet hvilken atferd loven forener til ett lovbrudd, og når alle vilkårene er oppfylt. Antall fysiske handlinger, planens varighet og størrelsen på den til slutt ønskede fordelen besvarer ikke dette selvstendig. Utgangspunktet må være den konkrete lovkonstruksjonen. ^[1]

Forberedelse, forsøk og fullbyrdelse beskriver forskjellige stadier, ikke grader av praktisk besluttsomhet. En fast straffbar plan gjør ikke forberedende atferd til et forsøk. Omvendt betyr manglende oppnåelse av det endelige praktiske målet ikke at et lovbrudd er ufullbyrdet dersom lovvilkårene allerede er oppfylt.

Artikkelen fremholder at stadiet må fastsettes etter, ikke før, avklaring av lovbruddets enhet. Sammensatte lovbrudd, alternativt formulerte lovbrudd, fortsatte lovbrudd og vedvarende lovbrudd har forskjellige strukturer. Én generell formel anvendt på dem alle gir feilklassifiseringer.

2. Forberedelse og påbegynt utførelseshandling

Straffelovens artikkel 17 knytter forberedelse til å skape vilkår for det tilsiktede lovbruddet før utførelsen begynner. Forberedelse er straffbar bare i uttrykkelig angitte tilfeller. Anskaffelse av midler, valg av mål eller koordinering av fremtidig atferd må vurderes opp mot det konkrete lovbruddet og den beviste hensikten. ^[1]

Grensen til forsøk krysses når utførelseshandlingen begynner. Nærhet i tid og rom er viktig, men erstatter ikke dette rettslige kriteriet. Ikke enhver handling umiddelbart før lovbruddet er allerede del av det; heller ikke enhver teknisk forberedende bevegelse står utenfor forsøket når det lovbeskrevne angrepet reelt har begynt.

I et sammensatt forløp må påtalemyndigheten identifisere nøyaktig hvilken handling som markerer starten på utførelsen. En generell påstand om at gjerningspersonen «begynte å gjennomføre planen», er utilstrekkelig uten tilknytning til det konkrete handlingsverbet og de øvrige gjerningsvilkårene.

Straffrihet for forberedelse til ett lovbrudd utelukker ikke ansvar for et annet lovbrudd som allerede er fullbyrdet under forberedelsen. For eksempel mister ulovlig besittelse av en gjenstand som er selvstendig kriminalisert, ikke denne karakteren fordi gjenstanden er ment for et fremtidig angrep. Konkurrens og mulig absorpsjon må undersøkes i hver sak.

3. Ufullførte og fullførte forsøk

Ved forsøk er utførelsen påbegynt, men hele lovbruddet er ikke oppfylt: Enten er utførelseshandlingen ufullført, eller den er fullført uten at de tilsiktede samfunnsfarlige følgene inntrer. Skillet mellom ufullført og fullført forsøk knytter seg til den konkrete planen og det som objektivt ble utført, uten at gjerningspersonens ønsker får erstatte lovvilkårene. ^[1]

Forsøk forutsetter direkte forsett mot lovbruddet hvis utførelse er påbegynt. Uaktsomhet mangler den bevisste retningen mot det straffbare resultatet som skulle begrunne dette stadiet. Ved lovbrudd med en ytterligere alvorligere følge må den påkrevde subjektive holdningen til denne følgen undersøkes særskilt; den blir ikke automatisk gjenstand for forsøk bare fordi hovedatferden er forsettlig. ^[1]

Et fullført forsøk er ikke et fullbyrdet lovbrudd. Gjerningspersonen kan ha gjort alt planen krevde, men fravær av følgen som straffebudet krever, bevarer relevansen av artikkel 18. Omvendt kan flere handlinger ha vært planlagt selv om de første allerede fullbyrdet et separat, selvstendig lovbrudd.

4. Det sammensatte lovbruddet og fordeling av handlinger

Ved sammensatte lovbrudd kombinerer loven vilkår som i en annen sammenheng kunne få selvstendig strafferettslig vurdering. Ran illustrerer en funksjonell forbindelse mellom tvang og taking. Påbegynt vold med sikte på å gjennomføre takingen, med bevist tilsvarende forsett, kan plassere atferden på forsøksstadiet før eiendommen er tatt. ^[1]

Denne rekkefølgen kan ikke snus gjennom etterpåklokskap. Hvis den første volden hadde en annen grunn og tilegnelsesbeslutningen oppstod senere, må faktisk oppfyllelse av det sammensatte lovbruddet fastslås. Felles sted og kort tidsrom kan ikke erstatte den funksjonelle og subjektive forbindelsen.

Ved strafferettslig medvirkning utelukker fordeling av utførelseshandlingene mellom flere personer ikke enhet når vilkårene for medgjerningsansvar er oppfylt. Hver persons stadium og ansvarsomfang kan imidlertid ikke avgjøres uten undersøkelse av deltakelse og forsett. Ren tilstedeværelse i et felles forløp skaper ikke medgjerningsansvar. ^[1]

Når én bestanddel er fullbyrdet, men det sammensatte lovbruddet fortsatt er på forsøksstadiet, må reglene om overlappende lovbrudd undersøkes. Samme skade kan ikke automatisk straffes to ganger, men selvstendig påført tilleggsskade må heller ikke absorberes uten lovgrunnlag.

5. Alternative utførelsesformer utvikler seg ikke likt

Når en bestemmelse inneholder flere alternative utførelseshandlinger, har hver form sitt eget fullbyrdelsestidspunkt. At én form mislykkes, betyr ikke nødvendigvis at en annen fortsatt er ufullbyrdet. Analyse av å «gi» kan derfor ikke mekanisk anvendes på å «tilby» eller «love» når loven regulerer dem separat. ^[1]

I dom nr. 152 av 2. juni 2017 i straffesak nr. 325/2017 undersøkte Høyeste kassasjonsdomstol den konkrete formen å gi en bestikkelse: En pengeseddel ble lagt i en politibil, men tjenestepersonene tok ikke imot den. Retten fant et fullført forsøk på den tiltalte overleveringen. Dette etablerer ingen regel om at ethvert avvist korrupt tilbud bare er et forsøk; den presise formen tiltalen gjelder, er avgjørende. ^[2]

Prosessuell spesifisering er avgjørende. Den rettslige vurderingen kan ikke bevege seg fritt mellom former dersom dette vesentlig endrer den faktiske tiltalen og fratar tiltalte muligheten til forsvar. Omklassifisering av samme fakta må skilles fra innføring av en ny faktisk anklage. ^[3]

6. Lovbrudd som fremskynder strafferettslig beskyttelse

Lovgiveren kriminaliserer noen ganger selvstendig atferd som praktisk sett forbereder fremtidige lovbrudd. Dannelse eller ledelse av en kriminell struktur vurderes da etter sitt eget straffebud, uten at alle planlagte etterfølgende lovbrudd nødvendigvis må ha inntruffet. Dette er ikke straff for et «forsøk på det fremtidige målet», men anvendelse av et selvstendig lovforbud. ^[1]

Den teoretiske betegnelsen «avkortet lovbrudd» forklarer denne lovgivningsteknikken. Den tillater ikke at vilkårene i den konkrete regelen overses. Kommunikasjon mellom flere personer er utilstrekkelig bare fordi den en dag kan gå forut for et lovbrudd; de konkrete lovbestemte kjennetegnene ved det selvstendige lovbruddet må bevises.

Hvis de planlagte angrepene senere gjennomføres, avgjøres forholdet mellom lovbruddene etter de aktuelle reglene. Ingen av følgende påstander er universelt sann: at den tidligere kriminaliserte atferden alltid absorberer den senere, eller at enhver forbindelse nødvendigvis gir særskilt straff uten undersøkelse av overlappende lovbrudd.

7. Fortsatt lovbrudd med blandede stadier

Ved et fortsatt lovbrudd må de enkelte handlingene oppfylle artikkel 26. Noen episoder kan være fullbyrdede, mens andre fortsatt er forsøk. Loven regulerer denne situasjonen særskilt: Virksomheten samlet er avgjørende, og forsøksstraff gjelder når de fullbyrdede handlingene ikke vesentlig påvirker den samlede straffbare karakteren. ^[1]

Formelen «én fullbyrdet episode gjør alt fullbyrdet» er derfor utilstrekkelig. Den relative betydningen av den fullbyrdede delen må vurderes ut fra gjenstanden, omfanget, følgene og virksomhetens karakter. De tilsiktede resultatene av ufullbyrdede episoder kan heller ikke fremstilles som formuesskade som faktisk er oppstått.

I et hypotetisk tilfelle med ett lite fullbyrdet angrep og flere vesentlig større ufullbyrdede episoder er første spørsmål om enhet etter artikkel 26 overhodet foreligger. Først deretter anvendes særvurderingen etter nr. 5. Uten bevist enhet beholder hvert lovbrudd sitt eget stadium og vurderes etter konkurrensreglene.

8. Vedvarende lovbrudd og systematisk utført virksomhet

Fullbyrdelse må skilles fra opphør av et lovbrudd. Når en ulovlig tilstand opprettholdes, for eksempel kriminalisert besittelse, kan gjerningsvilkårene allerede være oppfylt mens atferden fortsetter over tid. Senere opphør gjør det ikke tilbake til et forsøk. Det konkrete straffebudet og eventuelle særlige straffritak er avgjørende. ^[1]

Ved lovbrudd som krever systematisk atferd eller virksomhet drevet som næring, må antall handlinger ikke fastsettes ved en universell regel overført til alle straffebud. Det relevante vilkårets innhold følger av den konkrete bestemmelsen og dens aktuelle tolkning. Én handling og en hensikt om å gjenta den en gang beviser ikke automatisk hele det sammensatte lovbruddet.

Forsøk i slike konstruksjoner krever særlig nøye undersøkelse: Har utførelsen av det lovbeskrevne lovbruddet begynt, eller foreligger bare én forutsetning for fremtidig straffbar virksomhet? Verken generell tillatelse eller generell utelukkelse av forsøk alene på grunn av betegnelsen «sammensatt lovbrudd» er berettiget.

9. Tilbaketreden, straff og rekkefølgen i bevisvurderingen

Frivillig tilbaketreden vurderes etter stadiet som faktisk er nådd. Ved et fullført forsøk er det ikke nok bare å slutte å handle: Gjerningspersonen må av egen vilje forhindre de relevante følgene. Etter fullbyrdelse vurderes etterfølgende avhjelping normalt etter aktuelle særbestemmelser og straffutmålingsregler, ikke ved å gå tilbake til artikkel 18 nr. 3. ^[1]

Artikkel 18 nr. 2 fastsetter ingen automatisk halvering av straffen. Ved forsøk vurderes graden av gjennomført hensikt og grunnene til at lovbruddet forble ufullbyrdet, innenfor den foreskrevne rettslige rammen. Ytterligere straffnedsettelse krever sine egne lovvilkår. ^[1]

En pålitelig praktisk rekkefølge individualiserer fakta og hensikten, fastslår lovstrukturen for det ene eller de flere lovbruddene, avgjør påbegynt utførelse og fullbyrdelse og behandler deretter tilbaketreden, overlappende lovbrudd og straff. Ufullstendig bevis for følgen kan ikke avhjelpes ved vilkårlig utvidelse av forsøksbegrepet. ^[3]

Sammensatt straffbar virksomhet krever mer presis, ikke friere, klassifisering. Stadiet er en rettslig konklusjon utledet av beviste fakta og det konkrete straffebudet. Det følger ikke av et generelt inntrykk av hvor nær gjerningspersonen kom praktisk suksess.

Artikkelen er en generell drøftelse av juridisk teori og praksis. En konkret sak krever vurdering av loven som gjelder på det relevante tidspunktet og straffelovens artikkel 2. Hypotetiske eksempler tjener bare juridisk analyse og beskriver ikke faktiske saker.