Strafferettslig forsvar
Advokat

Tilbakeholdelse etter artikkel 72 i loven om innenriksministeriet kan ikke overstige 24 timer. Personen må løslates tidligere dersom grunnlaget bortfaller. Enhver frihetsberøvelse etter dette tidsrommet krever et eget rettsgrunnlag og en passende avgjørelse fra den kompetente myndigheten.

At en person blir siktet, forlenger ikke i seg selv politiets tilbakeholdelse. En påtalebeslutning om tilbakeholdelse i inntil 72 timer etter straffeprosesslovens artikkel 64 nr. 2 er et eget tiltak for å fremstille den siktede for retten ved en begjæring om varetektsfengsling; tiltaket er ikke automatisk.

Retten til rettslig forsvar oppstår umiddelbart ved pågripelse eller faktisk begrensning av bevegelsesfriheten.

Rettsgrunnlag: Artikkel 72–74 i loven om innenriksministeriet; Straffeprosesslovens artikkel 64 nr. 2.

En SIKTET er en person som formelt er gitt denne prosessuelle statusen etter vilkårene og fremgangsmåten fastsatt i straffeprosesslovens artikkel 54. På etterforskningsstadiet reguleres siktelsen av artikkel 219. På domstolsstadiet har personen som tiltalen prøves mot, status som tiltalt.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart.

En TILTALT er personen som tiltalen prøves mot på domstolsstadiet. Rettsbehandling kan innledes på grunnlag av tiltale inngitt av påtalemyndigheten eller, ved lovbrudd under privat påtale, på grunnlag av fornærmedes klage. Statusen er derfor ikke begrenset til saker reist ved offentlig tiltale.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart.

Et vitne må møte ved behørig innkalling og avgi sannferdig forklaring med mindre loven tillater å nekte. De viktigste rettighetene omfatter:

• Å nekte å avgi forklaring under omstendighetene i artikkel 119, og å nekte å besvare spørsmål som kan inkriminere vitnet eller de nærstående som angis i straffeprosesslovens artikkel 121 nr. 1. Ikke ethvert vitne har en ubetinget rett til å nekte all forklaring.
• Å møte til avhør med advokat og rådføre seg med advokaten etter artikkel 122 nr. 2. Advokatens fravær uten gyldig grunn hindrer ikke avhøret.
• Å bruke notater i vitnets besittelse om tall, datoer og andre opplysninger av betydning for forklaringen; å få kompensasjon for en tapt arbeidsdag og refusjon av utgifter; og å begjære opphevelse av avgjørelser som krenker vitnets rettigheter og legitime interesser etter artikkel 122 nr. 1.
• Å bli avhørt der vitnet befinner seg dersom sykdom eller funksjonsnedsettelse hindrer oppmøte, etter artikkel 120 nr. 2. Avhør ved rettslig delegasjon eller videoforbindelse er ikke en ubetinget valgmulighet som vitnet alene bestemmer.
• Å få beskyttelsestiltak når tilstrekkelig grunnlag foreligger for å fastslå en reell fare, etter vitnets begjæring eller med samtykke, etter artikkel 123; og å bruke lovbestemte rettsmidler mot tiltak som berører vitnet.

Rettslig bistand kan søkes straks en innkalling er mottatt. De aktuelle rettighetene og eventuell adgang til å nekte å forklare seg avhenger av personens prosessuelle status og det konkrete spørsmålet.

Rettsgrunnlag: Straffeprosesslovens artikkel 119–123.

Hvis et vitne begynner å avgi selvinkriminerende forklaring under avhøret, må myndigheten stanse avhøret og forklare rettighetene angitt i artikkel 139 nr. 7. Ytterligere garantier omfatter tilgang til advokat, rettshjelp og tolk når de respektive vilkårene er oppfylt; tilsvarende regler gjelder ved konfrontasjon etter artikkel 143 nr. 6–10.

Rettsgrunnlag: Straffeprosesslovens artikkel 139 nr. 7–11 og artikkel 143 nr. 6–10.

En fornærmet er en fysisk person som har lidt økonomisk eller ikke-økonomisk skade som følge av et lovbrudd. Under rettsbehandlingen kan en fornærmet tre inn som privat medanklager og/eller sivil saksøker.

En skadelidt juridisk person er en organisasjon som har lidt økonomisk skade som følge av et lovbrudd. Under rettsbehandlingen kan den tre inn som sivil saksøker.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart.

En fornærmet som har lidt økonomisk eller ikke-økonomisk skade ved et lovbrudd under offentlig påtale, har rett til å delta i rettsbehandlingen som privat medanklager.

Retten til rettslig bistand på ethvert stadium av rettsbehandlingen.

Den fornærmede ved et lovbrudd som forfølges etter privat klage, kan reise og føre straffesaken for retten som privat påtaler.

Retten til rettslig bistand på ethvert stadium av rettsbehandlingen.

Fornærmede eller fornærmedes arvinger, samt juridiske personer som har lidt skade ved lovbruddet, kan fremme sivilt erstatningskrav innenfor straffesakens rettsbehandling og tre inn i saken som sivile saksøkere.

Retten til rettslig bistand på ethvert stadium av rettsbehandlingen.

Personer som et sivilt krav er rettet mot, bortsett fra den strafferettslige tiltalte, deltar i rettsbehandlingen som sivile saksøkte.

Retten til rettslig bistand på ethvert stadium av rettsbehandlingen.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart når et prosessuelt tvangstiltak ilegges.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart når et administrativt tvangstiltak ilegges.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart når et administrativt tvangstiltak ilegges.

Et avslag på innreise etter artikkel 14 i Schengen-grenseforordningen er en individuell begrunnet avgjørelse som meddeles vedkommende og er underlagt den aktuelle klageprosedyren. Det er ikke det samme som et særskilt innreise- og oppholdsforbud. Avslagsopplysninger registreres i EES bare når personen og grensesituasjonen omfattes av systemets anvendelsesområde.

Rettslig bistand kan søkes straks innreise avslås; ved faktisk tilbakeholdelse gjelder også garantiene mot ulovlig frihetsberøvelse.

Retten til rettslig bistand — umiddelbart når avslaget meddeles eller du ellers får kjennskap til det.

Rettslig forsvar, bistand og representasjon ved søknader om asyl, status eller midlertidig beskyttelse i Bulgaria. Bistand i forbindelse med administrative tvangstiltak: plassering i en særskilt institusjon for midlertidig innkvartering av utlendinger, tilbakeholdelse etter loven om innenriksministeriet eller plassering i transittsone eller tilbakeholdelseslokale ved en grenseovergang.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart fra det første prosessuelle tiltaket som gjelder personen i forbindelse med en anmodning om medisinske tvangstiltak etter straffelovens artikkel 89, herunder tvangsfremstilling, tilbakeholdelse, innkalling eller oppnevning eller avhør av en rettspsykiatrisk sakkyndig; i alle tilfeller senest ved inngivelsen av påtalemyndighetens begjæring etter straffeprosesslovens artikkel 427.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart fra det første statlige tiltaket som berører rettigheter eller begrenser bevegelsesfriheten, herunder midlertidig innleggelse etter helselovens artikkel 154; i alle tilfeller senest ved påtalemyndighetens begjæring eller den første innkallingen etter helselovens artikkel 157–158.

→ Kjøring etter bruk av alkohol eller narkotika: Grunnformen i den bulgarske straffelovens artikkel 343б nr. 1 krever en alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 ‰, fastslått etter foreskrevet fremgangsmåte. Artikkel 343б nr. 2 gjelder særskilt kjøring med konsentrasjon over 0,5 ‰ etter en rettskraftig domfellelse for lovbruddet i nr. 1. Kjøring etter bruk av narkotika eller tilsvarende stoffer, fastslått etter foreskrevet fremgangsmåte, reguleres av nr. 3 og 4.

→ Nektelse av testing: Straffansvar krever de konkrete vilkårene i artikkel 343б nr. 6 — kjøring og nektelse av test etter en tidligere administrativ reaksjon for en av disse handlingene — eller nr. 7, som gjelder nektelse av testing eller manglende etterlevelse av et undersøkelsespålegg etter deltakelse i en trafikkulykke. Etter nr. 8 ilegges ingen straff når nektelsen etter nr. 6 eller 7 skyldes forhold utenfor personens kontroll. Når vilkårene for et straffbart lovbrudd mangler, må administrativt ansvar etter veitrafikkloven vurderes.

→ Kjøring uten riktig førerrett eller under tap av førerrett: Artikkel 343в nr. 1 krever kjøring mens personen gjennomfører tap av førerrett, etter en tidligere administrativ reaksjon for samme handling. Nr. 2 gjelder gjentatt kjøring uten riktig førerrett innen ett år etter den administrative reaksjonen.

→ Uregistrerte motorvogner og registreringsskilt: De selvstendige lovbruddene i artikkel 345 kan være aktuelle; forfalskning, utsletting eller skade på kjøretøyets identifikasjonsnummer vurderes etter artikkel 345a. Ikke enhver teknisk uregelmessighet er et lovbrudd.

→ Å overlate bruk av en motorvogn til en fører uten førerrett eller til en fører som har inntatt alkohol eller narkotika: Forbudet står i veitrafikklovens artikkel 102 nr. 1 punkt 1, med administrative følger når lovvilkårene er oppfylt. Personen som overlater kjøretøyet, kan bare få straffansvar dersom den konkrete atferden oppfyller vilkårene i et annet aktuelt straffebud.

→ Ulykker med personskade: Artikkel 342 og 343 gjelder når vilkårene for et transportlovbrudd er fastslått. Ved uaktsom død eller middels alvorlig/alvorlig kroppsskade forårsaket av andre trafikanter, herunder brukere av ikke-motoriserte kjøretøy, må også de generelle straffebudene i artikkel 122 og 133 undersøkes, avhengig av faktum.

Rettslig forsvar bør søkes umiddelbart, både for personen hvis ansvar undersøkes, og for de skadelidte. Den aktuelle versjonen av straffeloven avhenger av handlingstidspunktet og regelen om gunstigere lov i artikkel 2.

Rettsgrunnlag: Straffelovens artikkel 2, 122, 133 og 342–345a; Veitrafikklovens artikkel 102, 174 og 177.

De militære domstolenes kompetanse reguleres av straffeprosesslovens artikkel 396, med unntak av lovbrudd som hører under Den europeiske påtalemyndigheten. Personens status og lovvilkårene er avgjørende, ikke bare betegnelsen på lovbruddet.

→ Militært personell og de øvrige kategoriene uttrykkelig angitt i artikkel 396 nr. 1; for militært personell behøver handlingen ikke nødvendigvis være begått under utførelse av militære plikter.

→ Reservister i aktiv tjeneste i den frivillige reserven og personer i krigstjeneste etter artikkel 396 nr. 1 punkt 4.

→ Sivile i tjeneste ved forsvarsministeriet, de bulgarske væpnede styrkene, organer underlagt forsvarsministeren eller Den nasjonale beskyttelsestjenesten, for lovbrudd begått under eller i forbindelse med tjenesten, etter artikkel 396 nr. 1 punkt 6.

→ Sivile som medvirker sammen med personer i kategoriene angitt i artikkel 396 nr. 1, som fastsatt i artikkel 396 nr. 2.

Struktur / domstolsinstanser: 1. Et militært distriktspåtalekontor og den tilsvarende militærdomstolen i Sofia, Plovdiv eller Sliven. 2. Det militære ankepåtalekontoret og den militære ankedomstolen i Sofia. 3. Høyeste kassasjonsdomstol.

Tiltak for å sikre oppmøte: De ordinære tiltakene i artikkel 58 må skilles fra særtiltakene i artikkel 401 for personer omfattet av artikkel 396 nr. 1 punkt 4: skjerpet tilsyn i enheten og tilbakeholdelse i kaserne eller ordinært tilbakeholdelsessted.

Retten til rettslig forsvar oppstår umiddelbart etter prosessuell status; ved pågripelse fra begrensningen av friheten.

Rettsgrunnlag: Straffeprosesslovens artikkel 396, 399, 401 og 405.

• Rettslig bistand bør søkes umiddelbart. Fullmakt og en passende sikker kommunikasjonskanal bør ordnes.
• Kontroller og anmodninger med advokatbistand: Utøvelse av rettigheter til innsyn, retting eller sletting etter de aktuelle prosedyrene for SIS, INTERPOL/CCF og EUROPOL. Dette er ikke ett samlet søk som dekker alle etterlysningsopplysninger; innsyn kan lovlig begrenses. CCF fører kontroll med INTERPOL-data og er ingen straffedomstol. EUROPOL utsteder ikke europeiske arrestordrer.
• Et INTERPOL Red Notice er ikke en internasjonal arrestordre. Virkningene og eventuell pågripelsesmyndighet avhenger av aktuell lov. Fravær i den offentlige etterlysningsdatabasen beviser ikke at en person ikke er etterlyst.
• Konfidensialitet: Klientopplysninger behandles og utleveres bare i nødvendig omfang og i samsvar med loven og advokatens taushetsplikt. Rettslig bistand omfatter ikke unndragelse fra rettspleien eller garanti for tilbakeholdelse av opplysninger som loven krever utlevert.
• Retten til å tie og vern mot selvinkriminering: Omfanget avhenger av prosessuell status. Søk rettslig bistand før du gir forklaringer eller underskriver dokumenter; lovbestemte identifikasjons- og møteplikter gjelder fortsatt.
• Bevis som støtter et mindre inngripende tiltak: Adresse, familie- og arbeidstilknytning, rettsavgjørelser og medisinske journaler.
• Reise: Innhent en vurdering av risikoen for treff på et varsel og pågripelse etter aktuell prosedyre.
• Frivillig fremmøte: Lovlige ordninger og kommunikasjon med kompetente myndigheter gjennom advokat. Ingen garanti mot pågripelse eller for et bestemt tiltak kan gis; eventuelle rettslig tilgjengelige garantier krever individuell vurdering.

Rettsgrunnlag: INTERPOL — Red Notices; EUROPOL — rett til innsyn.

Retten til rettslig forsvar — umiddelbart ved pågripelse. Det anbefales sterkt å engasjere to advokater: én i den fullbyrdende staten, der du er pågrepet, for saksbehandlingen og tvangstiltaket; og én i den utstedende eller anmodende staten for garantier, spesialitetsprinsippet, foreldelsesfrister, dokumenter, garantier om fengslingsforhold, saksbehandling og helse, forhandlinger og mulig tilbakekalling eller endring av den europeiske arrestordren.

For transaksjoner i Sofia 1000, Bulgaria; regionen Sentral-Makedonia, Hellas; og regionen Provence-Alpes-Côte d’Azur, Frankrike, med sikte på å forebygge urettmessig praksis og eiendomsbedrageri.

Rettslig bistand og rådgivning ved søknad til innenriksministeriet om våpentillatelse, og rettslig representasjon ved klage over avslag på tillatelse eller tilbakekalling av en eksisterende tillatelse.