Nødverge og overskridelse av dens grenser

Nøkkelord: Nødverge; umiddelbart angrep; overskridelse av nødverge; bolig; frykt; forvirring; straffelovens artikkel 12.

1. Forsvar mot et angrep og forbudet mot privat gjengjeldelse

Nødverge er en rettslig anerkjent mulighet til å verne rettslig beskyttede interesser ved å påføre angriperen skade. Den er ikke mildhet overfor et allerede begått lovbrudd, men et grunnlag som gjør at forsvarsatferden ikke er samfunnsfarlig. Samtidig tillater ikke læren straff av angriperen etter at faren er opphørt.

Skillet har umiddelbar praktisk betydning. Hvis artikkel 12 nr. 1 er oppfylt, går ikke undersøkelsen videre til å finne en redusert straff for «rettferdiggjort vold». Hvis angrepet er over, kan det ikke foreligge overskridelse av et forsvar som ikke lenger eksisterer. Andre rettslige vurderinger kan være mulige, men artikkel 12 kan ikke utvides ut fra en følelse av fortjent gjengjeldelse. ^[1]

Artikkelens hovedtes er at en lovlig vurdering krever rekonstruksjon av hendelsens separate faser. Omstendighetene da konflikten begynte, bestemmer ikke automatisk statusen til enhver senere handling. Forsvarskarakteren må vurderes på tidspunktet da den konkrete skaden ble påført.

2. Et umiddelbart rettsstridig angrep

Angrepet må være reelt, rettsstridig og umiddelbart. Forsvareren behøver ikke vente til skade allerede er påført når angrepet er umiddelbart forestående. Men en generell fare, en gammel trussel eller forventning om fremtidig hevn er ikke det samme som et pågående eller umiddelbart forestående angrep. ^[1]

Rettsstridigheten gjelder angrepets objektive karakter. Angriperen behøver ikke nødvendigvis være strafferettslig ansvarlig for det. Forsvar mot et farlig angrep er ikke utelukket bare fordi angriperen er utilregnelig på grunn av alder eller mental tilstand. Den konkrete forsvarsmetoden må likevel vurderes ut fra omstendighetene.

Ikke ethvert inngrep fra en annen person er et angrep. En lovlig utøvd fullmakt blir ikke til rettsstridig aggresjon bare fordi adressaten er uenig. Når myndighetsoverskridelse påstås, må den konkrete rettsstridige delen av atferden fastslås fremfor generelt å benekte den handlende tjenestepersonens status.

Kilden til den umiddelbare faren har også betydning for skillet mellom nødverge og nødrett. Et naturforløp eller et dyr som handler selvstendig, reiser normalt et farespørsmål fremfor et rettsstridig menneskelig angrep. Analysen er annerledes når en person bruker denne kilden som angrepsmiddel.

3. Angrepets begynnelse, avbrudd og slutt

En dynamisk konflikt krever et skille mellom angrepets umiddelbare begynnelse, utvikling og definitive opphør. En kort tilbaketrekning eller et øyeblikks avbrudd betyr ikke alltid at angrepet er avsluttet. Omvendt vedvarer ikke en tidligere fare rettslig for alltid etter at angriperen definitivt har stanset og muligheten for umiddelbar skade har opphørt.

Dom nr. 212 av 23. mai 2008 i straffesak nr. 145/2008 ved Høyeste kassasjonsdomstol, andre straffeavdeling, vurderte forårsakelse av død etter at et angrep hadde opphørt under en langvarig familiekonflikt. Retten godtok ikke at den tidligere volden alene etablerte faktisk eller putativ nødverge for den senere handlingen. ^[2]

Dette standpunktet reduserer ikke betydningen av systematisk vold. Tidligere trusler og angrep kan være viktige for oppfatningen av umiddelbar risiko, mental tilstand og straff. De må likevel knyttes til det konkrete øyeblikket fremfor å brukes som erstatning for umiddelbarhet.

Det er heller ikke tilstrekkelig formelt å avgjøre «hvem som begynte krangelen». Intensiteten kan endre seg, et nytt angrep kan begynne, eller en verbal konflikt kan bli et kvalitativt annerledes overfall. Hver endring må fastslås fremfor å beskrive alle handlingene samlet som et «slagsmål».

4. Beskyttede interesser og personen som skades

Artikkel 12 tillater forsvar ikke bare av en selv, men også av andres rettigheter og de offentlige interessene den angir. Å hjelpe en angrepet person er ikke i seg selv mindre beskyttet enn å forsvare seg selv. Atferden må likevel reelt ha som formål å avverge angrepet fremfor å utnytte konflikten til et eget overfall. ^[1]

Nødverge kjennetegnes av at skade påføres angriperen. Skade på en uvedkommende tredjeperson rettferdiggjøres ikke automatisk av at et angrep foreligger. Det krever en selvstendig undersøkelse av årsakssammenheng, skyld og eventuelle andre aktuelle bestemmelser. En lovlig forsvarshandling kan reise et eget spørsmål om uaktsom skade på en annen beskyttet interesse.

Nødverge inneholder intet generelt krav om at den angrepne først flykter eller nødvendigvis søker hjelp fra en offentlig myndighet. Dette skiller den fra nødrettens subsidiaritet. Det følger ikke at ethvert valgt middel er tillatt: De nødvendige grensene er fortsatt et selvstendig vilkår. ^[1]

5. Nødvendige grenser er ikke matematisk likhet mellom midlene

Forsvaret er overdrevet når det står i åpenbart misforhold til angrepets karakter og fare. Identiske våpen, likt antall slag eller like skader kreves ikke. En slik mekanisk sammenligning ville overse reell ulikhet mellom den angrepne og angriperen. ^[1]

Relevante momenter omfatter angrepets kraft og varighet, antall deltakere, midlene som ble brukt, alder og fysisk tilstand, sted, reaksjonsmulighet og den beskyttede interessen som berøres. Intet enkelt moment avgjør spørsmålet. Et farligere middel kan være nødvendig i én situasjon og åpenbart overdrevet i en annen.

Vurderingen må ikke forutsette at forsvareren hadde den rolige betenkningstiden som finnes i en rettssak. Dette fjerner ikke den objektive undersøkelsen; det krever at undersøkelsen tar hensyn til de faktiske beslutningsforholdene. Følgene har betydning, men alvorlig skade beviser ikke i seg selv overskridelse.

Det er like galt å forveksle nødvendig forsvar med abstrakt hensiktsmessighet. Spørsmålet er ikke om en mer elegant reaksjon kan tenkes i ettertid. Det er om det konkrete forsvaret stod i åpenbart misforhold til det konkrete umiddelbare angrepet.

6. Inntrengning i bolig og særregelen i artikkel 12 nr. 3

Når et angrep innebærer inntrengning i en bolig ved vold eller oppbryting med makt, har artikkel 12 nr. 3 en særregel som utelukker overskridelse av forsvarsgrensene. Anvendelsen krever den angitte inntrengningsmåten og et angrep i nødvergelærens forstand. At en hendelse finner sted i noens hjem, er ikke nok. ^[1]

Bestemmelsen fjerner ikke angrepets tidsgrense og skaper ingen generell rett til gjengjeldelse mot noen som ikke lenger utgjør en umiddelbar fare. For hver senere handling må det avgjøres om samme forsvarssituasjon fortsetter. Forsvar mot et angrep må også skilles fra pågripelse av en lovbryter etter artikkel 12a, som har andre vilkår.

Ordlyden må ikke utvides gjennom dagligdagse analogier til enhver eiendom, gårdsplass, bil eller næringslokale. Klassifisering av det konkrete stedet og inntrengningsmiddelet krever rettslig analyse, ikke bare en følelse av at eiendom er ukrenkelig.

7. Overdreven forsvarshandling, frykt og forvirring

Når et reelt angrep foreligger, men forsvaret åpenbart overskrider de nødvendige grensene, må skylden for skaden og det aktuelle straffebudet undersøkes. Straffeloven har særlige mildere former av drap og kroppsskade begått ved overskridelse av nødverge. De gjelder ikke bare fordi gjerningspersonen var sint eller fornærmede startet konflikten. ^[1]

Artikkel 12 nr. 4 gir straffritak når overskridelsen skyldes frykt eller forvirring. En årsakssammenheng mellom denne tilstanden og det overdrevne forsvaret er nødvendig. Frykt et sted i personens historie eller den alminnelige spenningen i en krangel avgjør ikke automatisk spørsmålet.

Dette grunnlaget må ikke forveksles med fravær av overskridelse etter nr. 1 og 3. Nr. 4 gjelder overdreven forsvarshandling som loven gir straffritak for når tilleggsvilkårene er oppfylt. Skillet har også betydning for andre rettsvirkninger, så klassifiseringen må ikke bli stående i den vage formelen om at gjerningspersonen «var rettferdiggjort».

Sterk følelsesmessig opphisselse, putativ nødverge og hendelig atferd bygger tilsvarende på forskjellige grunnlag. En psykiatrisk eller psykologisk uttalelse kan avklare den mentale tilstanden, men retten avgjør om vilkårene for den konkrete læren er oppfylt.

8. Bevisene må rekonstruere hendelsen, ikke bare skaden

Rettsmedisinske funn om skadenes retning, kraft, plassering og rekkefølge er viktige, men må sammenholdes med de øvrige bevisene. Det er nødvendig å fastslå hvor hver person befant seg, hvilke handlinger som kom før slaget og om angrepet fortsatte. Antall skader alene er ingen tilstrekkelig rettslig prøve.

I dom nr. 317 av 19. desember 2014 i straffesak nr. 621/2014 undersøkte Høyeste kassasjonsdomstol det konkrete skadetidspunktet og slutninger om forsett utledet av midlet, plasseringen og påføringsmåten. Betydningen ligger i samlet vurdering av mekanisme og omstendigheter, ikke i en isolert presumsjon basert på gjenstanden som ble brukt. ^[3]

En nødvergeanførsel kan ikke avvises bare fordi tiltalte fremmer den. Den kan heller ikke godtas uten undersøkelse når den strider mot fastslåtte objektive bevis. Straffeprosessloven krever sammenligning av belastende og frifinnende omstendigheter uten at byrden med å bevise uskyld flyttes til tiltalte. ^[4]

Bevaring av hele den kronologiske sekvensen i et tilgjengelig opptak er særlig viktig. Et kort utdrag kan vise skaden, men skjule angrepets begynnelse eller slutt. Den rettslige vurderingen må bygge på den beviste helheten, ikke det mest slående bildet.

9. Hypotetisk eksempel og konklusjon

Tenk på et analytisk eksempel: En angriper bruker umiddelbar vold, og forsvareren avverger den. Dersom angriperen deretter definitivt trekker seg tilbake og faren ikke fortsetter umiddelbart, rettferdiggjøres ikke forfølgelse for gjengjeldelse av det opprinnelige forsvaret. Dersom tilbaketrekningen derimot er del av et pågående angrep, må vurderingen ta hensyn til denne beviste dynamikken. Handlinger som utad ligner, kan ha forskjellig rettslig karakter avhengig av tidspunkt og formål.

Nødverge verner retten til å motvirke et umiddelbart rettsstridig angrep, ikke retten til å ilegge privat straff. Grensene fastsettes gjennom den konkrete faren og de faktiske reaksjonsforholdene. Overskridelse kan ikke utledes mekanisk av et alvorlig resultat, og fravær av overskridelse kan ikke presumeres ut fra angriperens tidligere skyld.

En trinnvis rettslig analyse begynner med angrepets eksistens og tidsgrenser, går videre gjennom forsvarsformålet og de nødvendige grensene og når først deretter skyld og særlige straffritaksgrunnlag. Dette skillet er avgjørende for en rettferdig og lovlig avgjørelse av saken.

Artikkelen er en generell drøftelse av juridisk teori og praksis. En konkret sak krever vurdering av loven som gjelder på det relevante tidspunktet og straffelovens artikkel 2. Hypotetiske eksempler tjener bare juridisk analyse og beskriver ikke faktiske saker.